Har du fått en e-post der noen viser et passord du kjenner igjen, hevder å ha filmet deg og krever betaling i bitcoin? Et riktig passord i e-posten er ikke i seg selv bevis på at noen har tilgang til kameraet, datamaskinen eller e-postkontoen din. Passordet kan stamme fra en tidligere datalekkasje.
Ikke betal, ikke svar og ikke åpne vedlegg for å undersøke «bevis». Hvis passordet fortsatt er i bruk, må du endre det på alle kontoer der du bruker det. Her skiller vi mellom et generelt utpressingsforsøk, et lekket passord og tegn på at en konto faktisk er overtatt.
Hvorfor har avsenderen et passord jeg har brukt?
Nettvett beskriver falske utpressingskrav der kriminelle bruker e-postadresser og passord fra datalekkasjer. Opplysningene settes inn i ellers generelle e-poster for å gjøre trusselen troverdig. Lekkasjen kan ha skjedd hos en tjeneste du brukte for lenge siden.
Det er viktig å skille mellom to ting:
- Passordet er avslørt: Hvis du kjenner det igjen, bør du behandle det som lekket. Ikke bruk det videre.
- Påstanden om overvåking: Det samme passordet dokumenterer ikke at avsenderen har tatt opp video, lest alle meldingene dine eller overtatt enheten din.
Et gammelt passord som ikke lenger brukes, gir derfor en annen risiko enn et passord som fortsatt beskytter e-posten eller andre viktige kontoer. Ikke oppgi det gamle eller det nye passordet til noen som tilbyr å «sjekke» saken.
Ser e-posten ut til å være sendt fra deg selv?
Avsenderadressen i en e-post kan forfalskes. Nettvett beskriver også varianten der utpresseren lar meldingen se ut som om den kommer fra mottakerens egen adresse. Avsenderfeltet alene beviser ikke at e-postkontoen er hacket.
Sjekk kontoen gjennom appen du vanligvis bruker, eller ved å skrive inn tjenestens adresse selv. Se etter ukjente innlogginger, endrede gjenopprettingsopplysninger og meldinger du ikke har sendt. Undersøk også om det er lagt til videresending eller regler du ikke kjenner igjen. Ikke bruk innloggingslenker fra trusselmeldingen.
Ukjent aktivitet er grunn til å sikre kontoen og kontakte tjenestens offisielle støtte. Fravær av synlige spor er derimot ingen fullstendig teknisk undersøkelse av enheten din.
Hva taler for et generelt utpressingsforsøk?
I typen Nettvett omtaler, inneholder meldingen gjerne en vid påstand om overvåking, en trussel om å sende et opptak til kontaktene dine og et krav om kryptobetaling. Teksten kan passe nesten hvem som helst. Et gammelt passord eller en kjent e-postadresse brukes som påstått bevis.
Se på hva avsenderen faktisk dokumenterer, ikke hvor skremmende teksten er. En fil som omtales i meldingen, er ikke i seg selv dokumentasjon på at filen finnes. En betalingsfrist gjør heller ikke påstanden sann. Godt norsk er ingen garanti for at avsenderen er ekte.
Dette er likevel ikke en regel om at all utpressing er bløff. Har du vært i kontakt med personen, delt privat materiale eller fått konkrete trusler knyttet til en virkelig hendelse, bør du behandle det som en mulig reell utpressingssak og kontakte politiet. Du trenger ikke bevise saken selv før du ber om hjelp.
Hva gjør du nå? 5 steg som reduserer risikoen
- Stans kontakten. Ikke svar, betal eller forhandle. Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg for å få se et påstått opptak.
- Ta vare på dokumentasjonen. Bevar e-posten og noter hva som har skjedd hvis du trenger hjelp eller vil kontakte politiet. Ikke videresend passord eller intimt materiale til andre for å få en vurdering.
- Bytt lekkede passord gjennom den ekte tjenesten. Begynn med e-postkontoen hvis den bruker det avslørte passordet, fordi e-post ofte brukes til å tilbakestille andre kontoer. Bytt også på alle andre steder du har gjenbrukt det. Velg et unikt passord for hver konto.
- Slå på totrinnspålogging og kontroller tilgangen. Gå gjennom innloggede enheter og sikkerhetsinnstillinger. Logg ut økter du ikke kjenner igjen, og kontroller at gjenopprettingsadresse og telefonnummer er dine. Følg tjenestens gjenopprettingsrutine hvis du har mistet tilgangen.
- Få hjelp når noe faktisk har skjedd. Ved ukjent kontoaktivitet: kontakt tjenestens offisielle støtte. Ved utpressing med privat materiale: kontakt politiet raskt. Har du betalt, kontakt banken og eventuell betalingstjeneste umiddelbart.
NorSIS anbefaler unike passord og totrinnspålogging. Det beskytter mot kontoovertakelse, men er ikke en garanti mot alle angrep. Ikke godkjenn innlogginger du ikke selv har startet.

Har du bare åpnet e-posten, er det en annen situasjon enn om du har installert noe eller oppgitt opplysninger. Les hva risikoen er ved å åpne en e-post og hva du gjør etter å ha trykket på en svindellenke. Har du gitt noen tilgang til maskinen, se rådene om fjernstyringssvindel.
Hvis noen faktisk truer med å dele bilder eller video
Politiets råd ved seksuell utpressing er å bryte kontakten, ikke betale, dokumentere hendelsen og kontakte politiet så raskt som mulig. Politiet advarer om at betaling vanligvis fører til flere krav.
Ta vare på samtaler og opplysninger som kan hjelpe politiet, uten å spre intimt materiale videre. Rapporter profilen til tjenesten. Ikke slett kontoer eller installert programvare før du har avklart med politiet hvordan bevis skal sikres. Du kan kontakte politiet på 02800. Ved akutt fare ringer du 112.
Snakk gjerne med en person du stoler på. Det er utpresseren som har ansvaret for handlingene sine. Du skal ikke måtte håndtere frykt eller skam alene.
Allerede betalt eller delt opplysninger?
Kontakt banken straks og forklar hva du har betalt, hvordan betalingen ble gjort og når. Ved kryptobetaling bør du også kontakte tjenesten du brukte. Ta vare på betalingsdokumentasjonen til politiet. Det er ikke sikkert at en betaling kan stanses eller tilbakeføres, men rask kontakt gir mulighet for å undersøke saken.
Ikke betal en ny sum for å få «bekreftet sletting». Vær også skeptisk til ukjente som lover å hente tilbake pengene mot et gebyr. Les hvordan du vurderer tilbud om å få pengene tilbake etter svindel.
Usikker på meldingen? Sjekk uten å dele hemmeligheter
Du kan sjekke en mistenkelig melding på erdetsvindel.no. Fjern først alle passord, engangskoder, navn, e-postadresser og andre personopplysninger. Ikke last opp intime bilder eller video. En automatisk vurdering av teksten kan gi støtte, men kan ikke fastslå om kontoen eller enheten din er kompromittert.
Ved konkrete trusler eller tegn på kontoovertakelse skal du ikke vente på en tekstvurdering før du sikrer kontoen eller kontakter politiet.
Kilder og avgrensning
- Nettvett: Falske trusler og utpressingskrav – om datalekkasjer, passord i utpressingsmeldinger og forfalsket avsenderadresse.
- NorSIS: Fire enkle råd for sikker pålogging – om unike passord og totrinnspålogging.
- Politiet: Seksuell utpressing på internett – om dokumentasjon, kontakt og hjelp ved utpressing.
Kildene er kontrollert 9. november 2026. Dette er en veiledning om en kjent svindelmetode, ikke et varsel om en ny bølge. Artikkelen bygger ikke på private meldinger eller interne svindelsjekker, og den erstatter ikke en konkret sikkerhetsundersøkelse.


