Når en melding føles litt feil, er det ofte vanskelig å vite om man bør ignorere den, slette den eller handle med én gang. Derfor ser vi på anonyme, samlede tall fra tjenesten vår: Hva slags vurderinger får brukerne – og hvor mye data har vi egentlig?
Per 20. august 2026 er det gjort 156 svindelsjekker i Er det svindel. Tallene er et tidlig innblikk i bruken av tjenesten, ikke en nasjonal undersøkelse og ikke et mål på hvor mye svindel som finnes i Norge.
Kort fortalt
- 156 svindelsjekker totalt
- 79 sjekker de siste 90 dagene
- 25 sjekker de siste 30 dagene
- 4 sjekker de siste 7 dagene
- Av alle sjekkene ble 64 vurdert som sannsynlig svindel, 66 som usikre/mistenkelige og 26 som sannsynlig trygge
Det betyr at 130 av 156 sjekker endte med en rød eller gul vurdering. Det er ikke det samme som at 130 bekreftede svindelforsøk ble stoppet – vurderingene er en veiledning basert på innholdet som ble sendt inn. Men det viser at mange bruker tjenesten nettopp når noe virker mistenkelig.
De siste 90 dagene: flest røde og gule vurderinger
De siste 90 dagene ble det gjort 79 sjekker:
| Vurdering | Antall | Andel |
|---|---|---|
| Sannsynlig svindel | 36 | 46 % |
| Usikkert eller mistenkelig | 36 | 46 % |
| Sannsynlig trygt | 7 | 9 % |
Det tydeligste mønsteret er ikke én bestemt avsender eller én app. Det er at brukerne kommer til oss med meldinger de allerede har en dårlig magefølelse for. Derfor er det naturlig at røde og gule vurderinger er vanligere enn grønne.
Hva ser vi akkurat nå?
Den korte 7-dagersperioden er for liten til å fastslå en varig svindelbølge. Likevel gir den et nyttig øyeblikksbilde: to av fire sjekker hadde resultattitler knyttet til falske EasyPark-meldinger. De øvrige handlet om et falskt passkey-varsel og en usikker lenke.
Dette betyr ikke at EasyPark-svindel er den mest utbredte svindeltypen i Norge. Det viser bare hva som dukket opp blant de fire kontrollene i tjenesten denne uken. Når mønsteret går igjen over flere uker og i et større antall sjekker, kan vi si mer om utviklingen.
Har du fått en melding som utgir seg for å være fra en app, parkeringsselskap, bank eller offentlig aktør? Ikke bruk lenken i meldingen. Åpne den offisielle appen eller nettsiden selv, og sjekk meldingen før du gjør noe.
Dette viser tallene – og dette viser de ikke
Tallene sier noe om hva brukerne velger å kontrollere i Er det svindel. De sier ikke:
- hvor mange svindelforsøk som sendes i Norge
- om en bestemt aktør eller meldingstype er mest utbredt
- at en rød vurdering er en juridisk eller endelig bekreftelse på svindel
- hvem som har sendt inn meldinger eller hva meldingene inneholdt
Vi har brukt kun samlede tellinger i denne artikkelen. Vi har ikke hentet ut eller publisert innhold fra enkeltmeldinger.
Slik bruker du tallene i praksis
Uansett hvilke svindeltemaer som dominerer i en bestemt periode, gjelder noen enkle regler:
- Ikke klikk på lenker under tidspress. Åpne heller appen eller nettsiden direkte.
- Ikke del BankID-passord, engangskoder eller innloggingsinformasjon. Banken, Vipps og offentlige aktører ber ikke om dette på SMS eller telefon.
- Kontroller betalingen i riktig app. En skjermdump eller en e-postbekreftelse er ikke det samme som at pengene er mottatt.
- Handle raskt hvis du har delt informasjon. Ring banken, sperr det som kan sperres, og dokumenter det som har skjedd.
- Sjekk meldingen før du gjør noe. Lim inn teksten eller last opp et skjermbilde på erdetsvindel.no.
Vi oppdaterer når tallgrunnlaget blir større
Dette er første versjon av oversikten. Vi vil oppdatere den når vi har et større og mer stabilt datagrunnlag – særlig før vi trekker konklusjoner om bestemte merkenavn, betalingsapper eller svindelmetoder.
Har du fått en melding du er usikker på? Sjekk den gratis her.
Metode og avgrensning
Tallene ble målt 20. august 2026. Vi telte bare samlede poster etter tidsperiode og vurderingsnivå. For øyeblikksbildet av de siste sju dagene brukte vi kun aggregerte resultattitler. Ingen rå meldinger, bilder, avsendere eller annen personidentifiserende informasjon ble hentet ut til denne artikkelen.
